----------
Kan anerkjente, biologiske løsninger føre til bedre vekstlag på golf- og fotballbaner ?
Hvor stor betydning har vekstlagets oppbygging og sammensetning for sopp/sykdom problematikken ?
----------
Hvorfor tar ikke det norske fagmiljøet innen fotball og golf i bruk nye metoder og produkter slik man gjør i resten av Europa? Man kan jo bare ta en tur til Kontinentet og se selv! Hvorfor doserer den norske ekspertisen de samme, gamle kunsgjødselløsningene innpakket i nye brosjyrer og servert med nye ord på kurs og seminarer? All erfaring viser jo at disse metodene for lengst har gått ut på dato. De fungerer ikke. Og hvorfor tar man ikke hensyn til økonomi og miljø?
--------------
Materialet nedenfor er tatt fra offentliggjorte rapporter fra forskjellige prøvestasjoner.
Prøveopplegg A: Vekstlag av sand, 30 cm dypt, iblandet spagnum og/eller kompost i hele vekstlagets dybde. Landvik
1: Landvik 2005/06. Sand + spagnum i hele vekstlaget dybde (30 cm)
Prøver utført av Bioforsk, Landvik i 2004 og i 2005/06 viser at i vekstmasser hvor det var innblandet store mengder kompost og/eller torv i hele vekstlagets dybde, var det mye sopp og sykdommer.
Alginater og andre biologiske produkter fører til et rikt og balansert biologisk liv i sand og andre naturlige vekstmasser. Kunstgjødsel har ikke den samme egenskapen. Det er grunnen til at biologiske produkter som f.eks. alginater gir meget gode resultater i slike masser.
I masser oppblandet med kompost kan det i utgangspunktet være betydelige mengder sopp, bakterier, patogener o.l. Biologiske gjødningsprodukter vil føre til en sterk oppblomstring av både nyttige og skadelige organismer i slike masser, sterkere enn ved kunstgjødselbehandling.
På baner bygd opp av ren sand eller andre naturlige masser vil gressveksten i kunstgjødselbehandlede masser blusse kraftig opp i begynnelsen, mens virkningene på lengre sikt er mindre gunstige. Resultatene nedenfor er derfor som forventet.
|
Vinterskader på kunstgjødselfelt var |
82%, |
|
Vinterskader på alginat felt var |
88% |
|
Vinterskader på andre biogjødselfelt |
mellom 75% og 88 % |
2: Prøveområde B: Høsten 2006 var både kunstgjødsel- og alginatefeltene sterkt angrepet av
Pythium. (Inget tallmateriale mottatt)
3: Berigolfprøver 2004: Infiserte områder i % høsten 2004: 18% (vinterskader ikke målt pga. kort prøveperiode.
4: Apalsvoll 2005/06: Sand + hagekompost i hele vekstlagets dybde (30 cm)
(Våre alginatprodukter var ikke med i disse prøvene)
|
Vinterskader i kunstgjødsel felt (Arena) var |
99 % |
|
Vinterskader på andre felt |
mellom 40 og 97 % |
5 Justus Lieblig Universitetet, Tyskland 1990 - 94:
(bare kunstgjødsel brukt i disse prøvene)
|
Prøvefelt med 15% kompost/torv øverst i vekstlaget |
15.2 % sopp/sykdommer/vinterskader |
|
Prøvefelt med 15% kompost/ torv i hele vekstlagets dybde
|
22.9% sopp/sykdommer/vinterskader |
Prøveopplegg B: Vekstlag av ren sand, 30 cm dypt: Særheim.
6: Særheim 2005/06. Ren sand.
På de prøvefeltene Bioforsk hadde anlagt i ren sand på Særheim, var resultatene, iflg. rapporten derfra, førsteklasses. Det var minimale angrep av sopp og sykdommer og dekningsgraden var god (mellom 91 og 94%. De feltene som hadde dekningsgrad på 94% var kontrollfeltene med kunstgjødsel og alginatfeltene. De øvrige feltene hadde en dekningsgrad mellom 91 og 93 %).
Sykdomsangrep varierte mellom 2% for alginatfeltene, 3% på fullgjødselfeltene 3 og 4% på biogjødselfeltene.
7: Landvik 2004: Berigolfprøver i ren sand.
Her var det 0% skader.
Prøver utført i sand ved de internasjonalt anerkjente prøveanstaltene i Bingley, England og Papendal, Holland:
8: Bingley 1985 - 86
Sopp, sykdommer, skader : 0% (ingen sykdommer rapportert til tross for at vurdering av sykdomsbildet var inkludert i forsøksopplegget).
Konklusjon: Mens nitrogengjødsling først har en positiv virkning, så har slik gjødsling en usikker og svært liten effekt på baneegenskapene som ble undersøkt. Alginatproduktene derimot fører til : Økt slitestyrke, økt gresstetthet, økt fasthet i banedekket, bedre spenst. De anbefales til bruk på sandbaserte idrettsplasser med gressdekke.
9: Papendal 1996 - 97 - 98
Sopp, sykdommer, skader: 0% (ett lett tilfelle av Corticium våren 1998).
Konklusjon: Kvaliteten ligger høyt over de krav NOC + NSF stiller til gjødsel for idrettsplasser og over allerede godkjente kunstgjødselprodukter. Alle produkter som NOC + NSF anbefaler må ha gjennomgått en 3 års testperiode. TILCO produktene har en slik godkjennelse.
Som forskningsresultatene ovenfor viser er det er tydelig forskjell på resultatene på anleggene hvor vekstmassen er iblandet torv - og/eller kompost og vekstmasser av ren sand. Rene sandvekstlag er overlegent best. Dette har vi konstatert, og det samme har vitenskapsmenn i Europa og USA.
Dette har Europas ledende leverandør av gjødslingsprodukter til idrettsanlegg tatt konsekvensen av, og markedsfører nå TILCO produktene til idrettsplasser på Kontinentet. Alginatene brukes enten alene, eller sammen med nitrogengjødsel og/eller ganske små mengder førsteklasses torv og/eller kompost i de øverste 10 cm av vekstlaget dersom klubben ønsker det.
En av årsakene til at forskerne i Norge stiller seg noe skeptiske til alginatproduktene kan være at de vurderer nitrogen avrenning som et problem som gjør at man ikke kan gå bort fra torv og/eller kompost i vekstlaget.
Nå er det så at TILCO produktet Bodengranulat 1 blandet inn i sanden danner en næringsgel som a) leverer næring til planten, og b) holder vann og næring på plass i vekstlaget, lett tilgjengelig for planten og c) skaper en god kornfordelingskurve. 1 liter Bodengranulat tilsvarer 30 liter organisk materiale.
Alginatproduktene gir effektive. økonomisk interessante og miljøriktige løsninger i forbindelse med vegetasjonsetablering på idrettsplasser, naturområder og parker.
Alt som er anført ovenfor er solid underbygget ved vitenskaplige undersøkelser og praktisk bruk gjennom mer enn 47 år.
Område behandlet med alginater fra TILCO/ AET. Tett gress, ingen slitasje.
18. juli 2006
A B C
