CO2 regnskapet for en kunstgressbane  på 7000m2 er omtrent som følger:

-         produksjon – transport – legging – bruk i 10 år – fjerning – transport – destruering:

-         55.6 tonn CO2

En naturgressbane binder meget effektivt CO2 og produserer store mengder surstoff.

En naturgressbane produserer nok surstoff til å dekke behovet til 120 mennesker og absorberer CO2.

For å få en surstoffproduksjon som nøytraliserer CO2 utslippene fra en kunstgressbane må det plantes mellom 1000 og 1800 trær.

I Norge er det nå ca. 500 kunstgressbaner + ca. 200 ballbinger. Det samlede areal som er dekket av kunstgress er på omtrent 

4.2 millioner m2.

Dette avgir ca. 33.600 tonn CO2.. Det må plantes bortimot 1 million trær for å nøytralisere CO2 utslippene fra kunstgressbanene i Norge.

En amerikansk studie konkluderer med at man må gå bort fra kunstgress nettopp av hensyn til miljøet.

Dersom vi også her i landet tar miljøtrusselen på alvor bør tallene ovenfor tas med i vurderingen når man diskuterer kunstgress / naturgress..

Det bør også tas med  at en naturgressbane bygd etter moderne metoder er svært mye billigere å bygge og drive. I tillegg har den en brukstid på 700  -  800 timer pr. sesong og er miljøriktig.